Ja til urinsikkerhet!
Det var noe befriende over pressekonferansen til kulestøter Kjell Ove Hauge på Toppidrettssenteret i 1998. Endelig hadde vi en dopingtatt nordmann som bare seg la flat, innrømma at han i desperasjon hadde dopet seg, tok konsekvensen og la opp.
Så slapp vi den sedvanlige "jeg er norsk, så jeg har selvfølgelig aldri juksa"-runden og alle teoriene om sabotasje osv.
Utlendingene jukser - vi har høyere moral
For i Norge er vi alltid fornøyd med at de fordømte juksemakerne i USA, Russland, Finland, Italia og Østerrike blir tatt. Men tror av en eller annen grunn alltid at nordmenn er uskyldige selv om det motsatte er bevist.
Jeg tror riktignok at prosentandelen av norske idrettsutøvere er veldig lav i global målestokk. Men ikke fordi den norske moralen er så mye høyere. Heller fordi det norske antidopingpolitiet er meget aktivt, og fallhøyden så stor.
Money talks
I Italia og Finland er det liksom gjengs oppfatning at "alle doper seg, våre var bare uheldige som blei tatt". I Russland får dopingtatte OL-medaljører likevel heltemottakelse når de kommer hjem, og parlamentarikere i Dumaen raser mot den vestlige konspirasjonen i god, gammeldags kald krig-stil.
Men her i Norge fordømmer vi jukset, og godt er det. For en dopingtatt utøver vil miste både stipendier og all sponsorstøtte. Og uten penger er du jo ferdig som idrettsutøver, for regninger skal jo betales. Money talks.
Tysses fall
Da Erik Tysse blei tatt for å ha brukt CERA var min umiddelbare reaksjon overraskelse, så fordømmelse. Er han en juksemaker bør han etter min mening være ferdig i idretten.
Men nå støtter jeg helhjertet Tysses støttespillere som forlanger at urinprøven som felte Tysse DNA-testes. De mener dette vil vise at det er skjedd en forveksling, at det faktisk ikke er urinen til Tysse.
Det skjer justismord i det sivile rettsapparatet. Da er det helt opplagt at det også kan skje i idretten. Tenk hvis den prøven som felte Tysse faktisk ikke er hans! Skal hele hans idrettskarriere da legges øde?
Det må være en smal sak å sjekke det ved å ta en DNA-test. Det holder for å avgjøre farsskapssaker. Det har nå fått hundrevis av uskyldige dømte bort fra "Death row" i amerikanske fengsler. Det må da kunne brukes for å være sikker på at en kappgjenger ikke fratas all ære og hele sin karriere om han nå skulle vise seg å være uskyldig.
Stabile blodprofiler
Tysses advokat viser til at blodprøver tatt av Tysse før og etter stevnet i Italia der den positive prøven blei avgitt er normale, og konsistente med alle blodprofilene Tysse har levert før i sin karriere. Dette tyder på at Tysse neppe var dopa i Italia.
Og hvis han brukte CERA i Italia, burde det ha gitt utslag i EPO-mengden i prøvene etterpå. Det har det ikke gjort.
Trener aleine
Siste fredag sykla jeg fra Bergen til Os, og passerte en ensom Erik Tysse som var ute og trente. Ville en juksemaker som var blitt tatt med buksene nede gidde å være ute å plage seg selv med trening?
Jeg ropte til Tysse at jeg virkelig håper han får gjennomslag for sitt krav om DNA-testing av urinprøven. For det gjør jeg virkelig.
Er det skjedd en tabbe vil den kunne rettes opp slik at Tysse kan satse på London-OL. Viser den at prøven med CERA i ER Tysses, er det en seier for antidopingarbeidet at nok en juksemaker er tatt.
Rosenborg må ikke bli rikere!
Dette er nok så fotballpolitisk ukorrekt som det er mulig å bli i Norge, men jeg håper Rosenborg IKKE kvalifiserer seg til Mesterligaen til høsten.
Hvorfor? For jeg vil ikke at trønderne får de 100 millioner kronene. Det vil forrykke maktbalansen i Tippeligaen i årevis.
TIPPELIGAENS EGENART
Gjennom debatter i FotballXtra og reportasjer i TV 2s sportsnyheter har TV 2s fotballeksperter og for eksempel Lillestrøm-trener Henning Berg uttrykt skuffelse over at vi i Norge ikke har en liga der en liten håndfull klubber dominerer år inn og år ut. Slik det er i veldig mange europeiske ligaer. I det resonnement burde Rosenborg, Brann, Viking og Vålerenga være kontinuerlig i topp seks, så kunne de øvrige lagene yppe seg sporadisk i medaljekampen.
Jeg liker den norske modellen vi har fått etter at Vålerenga brøyt Rosenborg-hegemoniet i 2005.
Der Stabæk kan bli seriemester et par sesonger etter opprykket fra Adeccoligaen. Der BodøGlimt blir nummer fire rett fra opprykk, og rykker ned igjen den påfølgende sesongen. Der sølvlaget Fredrikstad befinner seg en divisjon under ett år seinere. Og der Odd, Molde og Start også kommer fra Adecco og blir topplag.
Og, ikke minst, der vi nå har hatt fire forskjellige seriemestere de siste fem sesongene.
Lenge leve uforutsigbarheten!! Det gjør at fotballentusiaster i det ganske land kan ha realistiske forhåpninger om at DERES lag kan være med tetsjiktet i vår øverste liga hvis de har en virkelig god sesong.
SKOTSKE TILSTANDER
Jeg mener, hvor gøy er det å være Hearts eller Aberdeen-supporter? Sist et lag som IKKE er Celtic eller Rangers vant serien i Skottland var Aberdeen i 1985.
Premier League har bare hatt tre vinnere (United, Arsenal, Chelsea) siden Blackburns triumf i 1995. I ressurs-sterke klubber som Tottenham eller Aston Villa betraktes en fjerdeplass som Nirvana.
I Nederland har fire klubber (Ajax, PSV, Feyenoord og AZ) delt seriemesterskapene mellom seg de siste 45 årene. Gøy å holde med Twente eller Heerenveen!
Er det sånn vi vil ha det?
DET KJEDELIGE SVARTHVITE NTTITALLET
Eller, enda verre, vil vi tilbake til den helt ekstreme tilstanden vi hadde i Norge i perioden 1992-2004 der samme klubb vinner hvert eneste bidige år? At gullet kan deles ut før seriestart slik det er i norsk kvinnehåndball? Der "røklet" kan kjempe om sølvet?
Og der Rosenborg til enhver tid kjøper opp de beste spillerne fra ethvert lag som kan tenkes å ville utfordre dem?
KONKURRANSE-VRIDNING
Konkurranse-tilsynet burde egentlig gripe inn og nekte Rosenborg spill i Mesterligaen.
100 millioner kroner i inntekter for en norsk klubb er mye mer penger enn 100 millioner for en engelsk, spansk eller italiensk klubb. Der det for en Premier League-klubb er en hyggelig påplussing i et milliard-regnskap, gir det i Norge en klubb en MERINNTEKT som er større enn en god del av konkurrentenes totale budsjett.
Rosenborg er allerede rikest og har den desidert beste spillerstallen i Tippeligaen. Får trønderne nye 100 millioner til høsten skriver vi kanskje de tre første sifrene i årstallet med 202 før seriegullet havner et annet sted enn Trondheim igjen.
Yankee, go home!
Hvem brukte Maren Haugli til å få fjernet Peter Mueller?
Men Peter Mueller kan ikke miste jobben som landslagstrener i skøyter 81 dager før OL på grunn av den dumme fleipen han hadde til og om Maren Haugli i Berlin i oktober.
Det må ligge mer bak. Vikarierende motiver.
Noen har dyttet Maren Haugli foran seg for å få fjernet amerikaneren.
Hvem? Og hvorfor?
Har skværet opp
Det støtende Peter Mueller sa var av seksuell karakter. En vulgaritet. En platthet. Og det har Mueller bedt Maren Haugli om unnskyldning for.
Haugli påstår at hun har akseptert unnskyldningen og lagt dette bak seg. Da skulle saken vært ute av verden.
Istedenfor har en trener mista jobben han har hatt i seks år og idrettsledere kappes om å slå seg på brystet og klappe hverandre på ryggen fordi de har vist verden hvor standhaftige og etiske de er. For å låne fra Hamlet: There's something rotten in the state of sports Norway.
Gambler med Bøkkos OL
Skøyteforbundet og Olympiatoppen gambler med Håvard Bøkkos OL. Toppidrettssjef Jarle Aambø sa på pressekonferansen at prinsipper er viktigere enn terminlista.
Underforstått: 81 dager før OL er det dumt for Bøkko å miste treneren sin. Men etikken vi skal styre idretten etter og idrettens anseelse er viktigere enn de OL-medaljene dette eventuelt ender opp med koste Bøkko/Norge.
Jeg er redd den uttalelsen vil lyde noe hult om et par uker hvis det da er kommet for dagen at det har foregått et skittent spill for å få fjernet Mueller.
Miljøet rundt Haugli-søskene
I fjor forlot Maren og broren Sverre Haugli landslaget. I misnøye med Peter Mueller.
Ett år seinere setter Maren Haugli seg ned etter den famøse middagen i Berlin og forfatter en rapport til ledelsen i skøyteforbundet fordi hun føler seg dypt krenket av en meget smakløs og dårlig fleip fra trenerens munn.
Men når den snøballen tre uker seinere har rulla så fort og blitt så stort at Mueller er blitt fjerna, påstår Haugli
a) at det ikke var hennes intensjon å få fjernet Mueller fra jobben sin, og
b) at hun nå synes synd på Håvard Bøkko som mister den treneren han har samarbeidet så godt med i seks år mindre enn tre måneder før han skal kjempe om fire OL-medaljer (1.500, 5.000, 10.000 og lagtempo).
Haugli sier sjøl at hun skreiv rapporten på eget initiativ.
Men om det nå ikke var andre som oppfordret henne til å skrive rapporten, så har i alle fall andre personer enn Haugli sjøl drevet lobbyvirksomhet overfor styret i Norges Skøyteforbund til å ta rapporten på alvor og la den få de drastiske konsekvensene den nå har fått.
Hans Trygve Kristiansen er Hauglis trener. Han er en etablert del av Olympiatoppen-miljøet.
Hvis han nå havner i et landslagstrenerteam med Jarle Pedersen vil hans rolle i denne prosessen framstå som motivert av egeninteresse.
Men andre enn Kristiansen har vært med på å påvirke skøytestyret til å fatte den beslutningen det tok i dag.
Tiden vil vise om vi får vite hele årsaken til hvorfor.



